Leseopplæring

God opplæring i lesing og skriving er viktig for alle, men spesielt for dyslektikere. Hvis undervisningen ikke tar hensyn til at enkelte i klassen trenger mer tid og en grundigere innføring i lese- og skrivekunsten vil dette bidra til at dyslektikere leser og skriver dårligere enn de strengt tatt trenger. På denne siden kan du lese om noen viktige sider ved leseopplæring.

Mengde

Hvor mye opplæring og trening trenger barn når de skal lære å lese og skrive? Det er ikke noe klart svar på dette spørsmålet og problemet løses på forskjellige måter fra land til land og skole til skole.

Vanskeligheter med læring betyr at det er behov for mer tid og flere repetisjoner. Skoler som ikke tar hensyn til dette vil ende opp med altfor mange elever som ikke kan lære på egen hånd senere.

Mestring

Barn er veldig raske til å føle seg dumme når de ikke lykkes med noe som alle andre får til. Da skal det lite til før de gir opp. Selv barn i 2. klasse kan begynne å miste troen på at de noen gang skal lære å lese. Mestring er derfor viktig for å gi barn som skal lære tro på seg selv.

Mestring er også viktig for at barn skal lære på en riktig måte. Er oppgavene for vanskelige famler barna i blinde og læringseffekten blir usikker. Prosessorientert skriving er et eksempel på en metode som bryter ned den vanskelige oppgaven det er å skrive tekst til enklere deloppgaver som elevene kan mestre.

Skoler bør ha gode rutiner for å kartlegge barns lese- og skriveferdighet. I tillegg bør skolene ha et godt utvalg av lesestoff slik at elevene alltid kan finne noe som er passe vanskelig. Skoler som hverken kjenner elevenes mestringsnivå eller har passende oppgaver å tilby vil gjøre læringen ekstra vanskelig.

Tilpasning

I en klasse er det fra 20 til 30 elever. Det sier seg selv at lærere kan ikke kan gi undervisning som passer like godt for alle. Likevel er det flere ting skolene kan gjøre for at så mange som mulig skal få en opplæring som passer dem. Det ene er å undervise slik at det passer for flere typer elever. Ett eksempel er å bruke alle sansene når bokstavene skal læres. Det andre er å ha ulike kurs og grupper slik at flere elever med samme behov kan få en tilpasset undervisning.

Skoler som bruker en metode for alle vil gi et dårlig tilbud til mange av elevene.

Metode

Metoder for lese- og skriveopplæring må baseres både på kunnskap om læring og den oppgaven som skal læres. Med kunnskap om læring gis det blant annet nok tid og tilstrekkelig med øvelse. Undervisningen legges opp slik at ferdighetene læres gradvis i tråd med elevenes forutsetninger. Kunnskap om oppgaven som skal læres er også viktig. Leseopplæringen må bygge på kunnskap om hva lesing er og hvordan leseferdighet utvikles.

Det har vært mye diskusjon om hvilken metode for leseopplæring som er best. Lesing er en oppgave som består av både avkoding og forståelse. Det betyr at begge deler må læres. Diskusjonen har tidvis avsporet og blitt et spørmål om det er avkoding eller lesing for forståelse som er mest viktig. I dag ser debatten ut til å roe seg. Og de fleste er nå enige om at barn både må bygge opp sikker teknikk og arbeide med språk og forståelse.

Kunnskap om dysleksi

Kunnskap om dysleksi er viktig for at lærere og foreldre skal forstå hvor frustrerende det er å være dyslektiker. Da kan man lettere unngå å misforstå barn som er ukonsentrerte og bråkete.

Lenker:

Mer om leseopplæring på Elevsiden www.elevsiden.no