Dysleksiens historie

1861

En fransk lege Dr. Paul Broca oppdager hjernens språkområde i venstre hjernehalvdel. Dette området av hjernen blir i dag kalt Brocas område og er det området som styrer tale.

1860 årene

Leger oppdager at noen personer med hjerneskader kan miste evnen til å lese uten å miste evnen til å snakke. En Tysk lege Dr. Kussmal kaller dette alexi.

1874

En polsk lege, Dr Carl Wernicke oppdager et annet språkområde i hjernen. Dette området av hjernen blir oppkalt etter Wernicke og styrer oppfattelse av språk.

1878

Dr. Kussmaul, beskriver en mann med normal intelligens som ikke klarte å lære å lese selv om han fikk god opplæring. Han kalte dette lese blindhet.

1886

En annen tysk lege, Dr Berlin, bruker ordet dysleksi for å beskrive dette problemet.

1895

En øyelege fra Skotland, Dr. James Hinshelwood skriver en rapport om en tilstand han kaller ordblindhet.

1896

Dr. Pringle Morton beskriver en 14 år gammel gutt med lesevansker. Guttens lærer skrev at han ville vært den beste eleven på skolen hvis undervisningen bare var muntlig.

1928

Dr Samuel T. Orton, en amerikansk nevrolog beskriver en gruppe barn som bytter om bokstaver som b og d. Noen leste bedre når teksten var speilvendt. Han foreslo først ordet strephosymbolia som betyr forstyrrede symboler. Senere gikk han over til å bruke ordet dysleksi.

Orton mente at mange av barna ville kunne lære å lese med nye metoder som utnytter de deler av hjernen som fungerer normalt. Orton utviklet metoder for å lære å lese hvor alle sanser brukes. Barna skulle se, høre, si, skrive og ta på bokstaver og ord.

1936

Anna Gillingham analyserte språkets struktur og kombinerte dette med Ortons metoder. Dette er i dag kjent som Orton-Gillingham's metode.

1968

En forskergruppe fra the World Federation of Neurology kommer frem til to definisjoner av dysleksi. Disse er også i bruk i dag.

Dysleksi er vanskeligheter med å lære å lese til tross for undervisning, normal intelligens, sosiokulturelle muligheter. Dysleksi er forårsaket av kognitive forstyrrelser som ofte er medfødte.

Dysleksi er en forstyrrelse hos barn som til tross for normal leseopplæring i skolen ikke lære å lese og skrive i tråd med deres evner forøvrig.

1961

Statens spesiallærerskole etablert med et toårig videreutdannings-tilbud for lærere. Hans Jørgen Gjessing var skolens første rektor. Gjessing foreslo fire ulike typer dysleksi;

1971

Isabelle Liberman: Forskningen viser at forstyrrelse i fonologisk prosessering ligger under de fleste tilfeller av lesevansker. Vanskene har ikke med sanser å gjøre, men er et språkrelatert problem.

1976

Dysleksiforbundet i Norge blir etablert. Dysleksiforbundeter en landsomfattende interesseorganisasjon for alle med lese- og skrivevansker. Dysleksiforbundet har nå ca 4500 medlemmer.

1979 - 1985

Dr. Galaburda undersøkte 8 hjerner fra avdøde dyslektikere. Han finner forskjeller i hernen til dyslektikere som tyder på at årsaken til dysleksi er å finne i et område av venstre hjernehalvdel.

I 1984 sier Galaburda at dysleksi er en normal variasjon av den menneskelige hjerne, ikke en forstyrrelse.

1989?

Kong Olav forteller om sin dysleksi.

1991?

Høien og Lundberg definerer dysleksi som en:

vedvarende forstyrrelse i kodingen av skriftspråket, forårsaket av en svikt i det fonologiske systemet

1994

En forholdsvis ny amerikansk definisjon på dysleksi fra The Orton Dyslexia Society.

Dysleksi er en av flere lærevansker. Dysleksi er en spesifikk, språkbasert og medfødt forstyrrelse som viser seg i problemer med lesing av ord. Dysleksi skyldes vanligvis svake fonologiske ferdigheter. Lesevanskene er ofte uventede i forhold til alder og andre evner; de er ikke et resultat av mental retardasjon eller problemer med syn og hørsel. Dyslektikere kan ha ulike grader av språkvansker og har tydelige problemer med rettskriving.

2000

Samtak starter i Norge. Lese og skrivevansker er et at tre satsingsområder. Samtak var et nasjonalt kompetanseprogram, igangsatt for å øke Pedagogisk psykologisk tjenestes (PP-tjeneste) og skolelederes kompetanse når det gjelder å forebygge, avdekke og avhjelpe lese- og skrivevansker, sosiale og emosjonelle vansker og sammensatte lærevansker.