Dyslektikere forteller 
En dyslektiker er aldri alene, selv om det kan føles slik.
Les her om hvordan personer med lese- og skrivevansker har opplevet
problemer og muligheter.
Forfatteren Bjørn Nitteberg skrev seg
ut av sine lese- og skriveproblemer. Les de to første sidene i
hans første bok Utboropprøret, om Torgeir som er 12 år og ordblind. 
Mer om Bjørn
Nitteberg og hans historie på Kulturnett
Troms sine hjemmesider 
Torbjørn 45 år sliter med skriving
Nils 30 bruker Tekst til Tale i sine studier

Frode 42 mener at folk flest vet for lite om
dysleksi 
Anne 32 leser og skriver bra, men det har kostet

Rolf kan ikke lese for sine barn 
Torbjørn 45 år sliter med skriving
"Et av flere minner fra skoletiden er læreren som kaster
innføringsboka etter meg. Boka var full av røde streker.
Det virket som læreren trodde at jeg skrev alle feilene med
vilje. Det var nesten verre å komme hjem. Pappa oppførte
seg som om jeg var dum. Han var sint og oppgitt over mine skrivevansker.
I dag leser jeg ganske mye. Det er mye jeg er interessert i og jeg
synes lesingen går greit. Skrivingen er verre. Skrivefeil
retter jeg på PC’en, men en datamaskin kan ikke hjelpe
til med å lage tekster".
Torbjørn har på grunn av sine vansker lite utdannelse,
men fikk en jobb med mye skriving. Derfor gruet han seg til jobben
nesten hver dag.
Torbjørn fikk etterhvert mer avstand til problemene og byttet
jobb til noe mer praktisk.
Kommentar: Torbjørn oppsøkte psykolog
for psykiske problemer. Mange har det trolig som Torbjørn,
men føler at problemene er for små til å søke
hjelp for. Erfaring viser imidlertid at "små" vanskeligheter
kan spille en stor rolle i manges liv når det er uklart hva
som er problemet.
- opp -
Nils 30 bruker Tekst til Tale i sine studier
Nils oppfatter seg selv som analfabet. Han kan lese, men det er
går sent og er veldig krevende. Likevel tar han nå høyskoleutdanning
ved hjelp av skanner og tekst til tale. Skolebøker og ark
fra lærer legges inn på skanneren, overføres
til PC og leses med den kunstige talen. "Det tar tid, men det
er den eneste muligheten jeg har til å lære", sier
Nils. Han er et eksempel på en person som ikke har latt problemene
bli et personlig problem, men gjør det beste ut av situasjonen.
Nils ønsker å arbeide for at flere dyslektikere skal
kjenne til de mulighetene hjelpemidler gir.
Kommentar: Nils er et eksempel på at det
ikke er hvordan man har det, men hvordan man tar det som teller.
- opp -
frode 42 mener at folk flest vet for lite om dysleksi
"Jeg leste en avis for første gang nå nylig.
Det jeg har lært har jeg lært de siste månedene".
Frode har i perioder hatt mye hjelp og ekstra opplæring i
lesing uten at han har fått en følelse av å være
funksjonell leser. I det siste har han hatt intensiv opplæring
gjennom Aetat. Selv om det begynner å løsne litt er
Frode opptatt av de følelsesmessige påkjenningene forbundet
med dysleksi.
"Folk burde bli mer klar over hva det er å være
dyslektiker. At det er mange vanskelige følelser etter skolegangen,
at man havner utenfor samfunnet, det er skjemaer som skal fylles
ut - problemer å klare seg i jobb".
I samtaler sitter Jan ofte stille å lytter. Hvis han sier
noe føler han seg dum fordi ha ikke er orientert om det som
foregår.
Kommentar: Ensomhet kan bli et problem når
en opplever seg utenfor at ingen andre forstår hvordan en
har det. Da kan det være lurt å komme sammen med andre
som har samme problem.
- opp -
Anne 32 leser og skriver bra, men det har kostet
Anne ringte Bredtvet fordi hun hadde snakket med en veninne som
sa at hun kanskje hadde dysleksi. Anne har vært flinkeste
jenta i klassen gjennom hele skolegangen. Hun klarer seg godt på
universitetet også. Men dette har hatt en høy pris
både følelsesmessig og i form av en enorm arbeidsinnsats.
Hun har alltid følt at det var noe galt, men har måtte
leve opp til høye forventninger. Dette ansvaret har hun tatt
på seg og i dag er det så belastende at hun nesten ikke
orket å snakke om det.
Kommentar:
Anne er et eksempel på at det ikke bare er dårlig lese-
og skriveferdighet som oppleves som et problem for dyslektikere.
Lang tid med overanstrengelse og undring over hva det er som feiler
en kan gi stor følelsesmessig slitasje.
- opp -
Rolf kan ikke lese for sine barn
"Når jeg leser for datteren min pleier jeg å finne
på litt selv for å få flyt i lesingen. Da protesterer
datteren min og sier det ikke er riktig det jeg leser. Dette ble
et stort nederlag for meg. Nå er det kona som leser for barna".
Kommentar:
Barn er direkte og har ikke tanker for at noe kan være følsomt
for foreldrene. Selv om man ikke kan lese kan man fortelle historier.
En kan hente inspirasjon fra eventyr og andre røverhistorier
fra film og virkelighet.
- opp -
Lenker
Engelsk side hvor dyslektikere
skriver
|