Testing for dysleksi
Det er forstatt uenighet om hva dysleksi er. Derfor blir også
måten man tester for dysleksi forskjellig. Testing for dysleksi
vil normalt være ganske omfattende og baseres på god
kjennskap til lese- og skriveutvikling, og hva som kjennetegner
spesifikke vanskeligheter med læring av disse ferdighetene.
Kjernen i en utredning av dysleksi er lesing av enkelt ord. Det
brukes både vanlige ord (fiskestang) og såkalte nonord
(lublimab). Lesingen skal være en god del dårligere
enn forventet. Det finnes en rekke lese- og skriveprøver
med ord, setninger og tekst som benyttes til slik kartlegging.
Andre forhold som kan kartlegges:
| Leseerfaring: |
Den som leser lite eller ingenting blir sjelden
en god leser. Hvis det ikke er gitt gode muligheter for å
lære lesing og skriving vet vi ikke så mye om lære
evnen. |
| Syn og hørsel: |
Både syn og hørsel er viktig når vi lærer
å lese og skrive. |
| Emosjonelle forhold: |
Kriser og andre vanskelige forhold kan forstyrre interessen
for læring og evnen til å lære. For noen kan
et skolebytte forstyrre leseinnlæringen. Frykt for å
dumme seg ut og vegring for å lese kan hindre øvelse. |
| Fonologiske ferdigheter |
Evne til å arbeide med lydene i språket, som for
eksempel evnen til å høre alle lydene i et ord.
Dette regnes av mange som hovedproblemet til dyslektikere. |
| Språkprøver |
Eksempler: huske setninger, ordforråd og forståelse
av ord. Språkferdigheter påvirker både leseforståelse
og avkoding. |
| Oppmerksomhet |
Er problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet et tilleggsproblem
eller årsak til lesevanskene? |
| Hukommelse |
I tillegg til setningshukommelse undersøkes ofte evne
til å huske rekker av tall. Dårlig korttidshukommelse
gjør det vanskelig å lydere seg gjennom lange ord
og frister til gjetting. |
| Intelligens |
Gode evner til å løse oppgaver som ikke krever
så mye av språket tyder på et spesifikt problem,
dvs. dysleksi. |
|