Dysleksi er en lærevanske
Alle har spesifikke lærevansker på ett eller flere
områder. Det spesielle med lesing og skriving er at alle
må kunne det. Derfor er det viktig at det ytes en ekstra innsats
slik at flest mulig kan fungere i samfunnet.
At noe er vanskelig er ikke det samme som at det er umulig.
Men det er mer krevende. Det kreves:
| mer tid |
En dyslektiker trenger mer tid til å bli sikker
i lesing og skriving, men bruker ofte mindre tid enn
andre.
|
| flere repetisjoner |
Å gjøre noe flere ganger er viktig ved læring. De som
lærer lett trenger færre repetisjoner. |
| større anstrengelse |
De vi kan er lett. Det vi ikke kan, krever anstrengelse.
Det er viktig å være klar over at lesing og skriving kan være
ekstra anstrengende for en dyslektiker. |
| bedre opplæring |
Noen lærer å lese- og skrive nesten av seg selv. Dyslektikere
trenger at noen hjelper til. Opplæringen må tilpasses slik
at det blir mulig å lykkes. |
| mye oppmuntring |
Vanskeligheter med læring fører fort til at man mister
motet og gir opp. Dette starter en ond sirkel som kan være
verre enn lærevanskene. Den som unngår lesing får
ikke den nødvendige trening. |
Kommentar:
Dette betyr at måten vi møter språk og skrift
noen ganger kan være like viktig som vår evne til å
lære. Lesing og skriving blir vanskelig også fordi vi
ikke får nok tid, får øve
nok før vi lærer noe nytt, ikke ser nytten av anstrengelse,
ikke får grundig nok opplæring eller
oppmuntring fra lærere og foreldre.
Noen forstår ikke hvordan de skal lese når
de begynner på skolen. De lærer seg å huske
leseleksen eller de gjetter seg til hva som står
i teksten. Dette blir en uvane som gjør at en ikke får
den øvelsen en trenger. Når tekstene blir vanskeligere
nytter det ikke å huske og gjette. Da kan det være vanskelig
å starte på nytt.
Selv godt voksne kan bli bedre, men for å være sikker
på fremgang bør man både lese og skrive hver
dag.
|